Denne gangen var vi 5 fra Tromsø og meg som skulle starte fra Grand Montets (og det som en gang ble brukt som kulisse for en James Bond film - den hvor han satt inni en skredballon...)
Haute Route knytter forbindelsen mellom Chamonix/Mont Blanc og Zermatt/Matterhorn. Den franske alpehovedstaden med den sveitsiske og den høyeste toppen med den flotteste/mest kjente...
Heidi på veg opp til Argentierre-hytta.
Aguille Vert er flott i morgenrøden...
Kvalitetsbakke - som perler på en snor. Det er viktig å ikke ha for mye i sekken.... Det følgende er noen bilder som en tysk guide - Hans-Ch. Hocke  - sendte meg, hyggelig å være med selv på bildene for en gangs skyld.
Man går og tenker - i denne bakken har jeg gått snart 4 uker av mitt liv - det er kanskje på tide å finne på noe annet - eller kanskje ikke?
Bakken ser brattere ut på avstand enn den ser ut her - det er også klart at hvis du har skredfare eller is så er den heller ikke så lett.
Mat på en hviledag.   Av og til blir det for mye vær - til og med i paradis.
Kirsten hadde med et par spill.
En flott utsikt - været letter.
Nedkjøringen fra Pigne de Arolla - et kjedelig sted å lete seg ned hvis man får mye vær. Her er det faktisk mye brattere enn det ser ut til og så er det jo breisen da.
Flere år / turer har vi møtt sommerfugler langt inne i isødet der hvor det knapt er en stein å lande på.
Kirsten er glad for å komme til Zermatt. (Matterhorn bak til venstre.)
Zermatt har faktisk fjøs i noen av bygningene i sentrum. Det er ikke bare turistkulisser.
Heidi feirer med is til dessert i Zermatt.
Matterhorn - verdens mest brukte motiv (?) - men det er flott.
Det var mye pudder i år - bruk det hvordan du vil.
Vi fikk med oss en bestigning av den øverste toppen øverst i bildet.   Det siste bildet på turen - eia var vi der.